tirsdag 30. august 2011

Ei klok, gammel dame

Jeg fant denne morsomme historien på fjesboka:

En gammel dame falt og slo seg på Egertorget forleden dag. Da kom Jens Stoltenberg løpende, og hjalp damen opp. 
- Tusen takk, sa den gamle damen. 
- Å, det var da så lite, sa Jens - Men nå kan jeg vel regne med Deres stemme ved valget den 12. september, nå som jeg har hjulpet Dem? 
Damen smilte pent, børstet av seg litt støv fra kjolen, og svarte: 
- Nei, det kan du nok ikke. Det var jo kneet jeg slo – ikke hodet.

Fra spøk til alvor, det er vel ingen som stemmer på Jens Stoltenberg ved årets valg? Eller Erna Solberg eller en annen rikspolitiker de liker godt? Eller stemmer på Arbeiderpartiet for å vise solidaritet med ofrene fra terroren 22. juli?

Årets valg har ingenting med rikspolitikk å gjøre. Dette er et lokalvalg, hvem som skal styre i kommunen der du bor de nærmeste fire årene. Glem innvandringspolitikken, det er rikspolitikk. Glem hvor mye eller lite regjeringen har satt av til utdanning og helse/omsorg, det rikspolitikk.

Du skal nå stemme over kommunale skatter og avgifter. Om hvem som skal være ordfører i kommunen din. Over hvilke skoler og sykehus i din kommune som skal overleve eller ikke. Hvilke busslinjer som skal legges ned. Om det skal bygges bomring rundt byen der du bor. Gangveier og fortau. Sykkeltraséer. Over hvilke kommunale veier og kulturhus som skal bygges eller ikke.

Men glem vedlikeholdet og utbyggingen av riksveien gjennom kommunen, den er det staten som betaler for.

Det er nå kun to uker til valgdagen. Og husk: Din stemme teller akkurat like mye som alle andres.

Godt LOKALvalg!

mandag 29. august 2011

Lotus sparer vekt og drivstoff

Det britiske firmaet Lotus bygger ikke bare små og morsomme sportsbiler, de er også et konsulentbyrå for andre bilprodusenter. Nå har de funnet ut at vanlige familiebiler kan bli 38% lettere og at dette kan skje med bare 3% økte kostnader. Lotus tok utgangspunkt i en Toyota Venza (som er en såkalt mini-SUV), men teknologiløsningene de foreslår kan også brukes på andre biler.

En lett bil bruker mindre drivstoff og ressurser, sånn sett er dette minst like effektiv miljøteknologi som hybridbiler. Rapporten kommer til å bli studert grundig av alle verdens bilprodusenter.
Les mer på carbodydesign.com

onsdag 17. august 2011

Nerd jeg? Javisst :-)

Jeg er en Mac-entusiast og jeg sier det med stolthet.

Jeg begynte å bruke Mac-datamaskiner i 1988. På den tiden brukte man ikke Windows på PC-er, men MS-DOS. Den første brukbare Windowsversjonen var 3.1, den ble lansert året etter. I 1989 var Mac-systemet allerede 5 år gammelt, og det hadde vært brukbart fra versjon 1.0, som altså ble lansert i januar 1984. Nok om det, dere som er interessert i mer Apple-historie finner det på nettet.

For å gjøre en lang historie kort, for ei uke siden fikk jeg en Acer Windows-PC (tårnmodell) fra et konkursbo, med Windows 7, Photoshop, Illlustrator, Indesign plus mye mer. Fikk, som i gratis. Så jeg fant ut at jeg like gjerne kunne innlemme den i hjemmenettet mitt. Jeg har et trådløst hjemmenett med to bærbare Mac-er, en 10 år gammel iBook G3 som er hjemmenettets trådløse skriverserver, og så selveste Tigergutt, min 7 år gamle bærbare Powerbook G4 med 15-tommers widescreenskjerm.

Grunnen til at hjemmenettet mitt er trådløst er at nettinntaket er i den ene enden av leiligheten, mens datarommet er i den andre. Dessuten har jeg ekstra basestasjon som gir trådløs musikk fra Mac-ene til stue-stereoen. Til dere som som har trøblet med å få til noe lignende med Windows og diverse billig-rutere, Appleløsningen for musikkoverføring (AirTunes) fungerer som fjell. Hele tiden.

Men i PC-en var det ikke noe trådløskort, kun et Ethernetkort, altså nettverkskort uten trådløsfunksjon. Så i starten koblet jeg den opp mot inntaket via en 10 meter lang nettledning (som jeg hadde fra før). Gjett om jeg snublet i den ledningen noen ganger, fytte *! Jeg skjønte raskt at dette gikk bare ikke, jeg kunne ikke ha det sånn.

Så jeg ringte på hos en nabo og lurte på om han kunne ha en trådløsruter å avse? Det hadde han, et imponerende utseende Linksys WRT54GL. På nettet fant jeg ut at for å få dette til å fungere som bro i nettverket måtte jeg bytte firmware i det. Jeg fant ny firmware på nettet, lastet den inn og byttet. Ruteren fungerte fortsatt. Men gudbevaremeg hvor mange innstillinger det var! Og ingen lignet på de jeg var vant til. Etter over et halvt døgn med trøbling frem og tilbake, med resettinger og diverse andre triks, så måtte jeg rett og slett gi opp. Dette var så godt som umulig, i hvert fall for lille meg.

iBook: Nett til/fra PC (markert), skriver, mus, lyd ut.
Men så kom jeg på noe: Hva med å koble PC-en til iBooken? Og dele internettet fra iBooken til PC-en? Jo det burde kanskje fungere? Så jeg prøvde. Og det var dritenkelt, hele oppsettet tok meg mindre enn ett minutt og det fungerte fra første sekund. Tadaaah! :-)

Så nå kobler Acer-PC-en seg til internettet via trådløskortet i min 10 år gamle Apple iBook (se bildet). Det fungerer hver gang. Og jeg har blitt enda litt mer Mac-frelst, for Mac er så fantastisk mye mer brukervennlig enn alt det andre rælet ... :-)

søndag 7. august 2011

Hvorfor kalenderåret starter når det gjør

Det ville vært mer naturlig om året startet f.eks. ved vintersolverv, på første juledag eller vårjevndøgn. Det har vært ulike tradisjoner i ulike kulturer for når året startet. Noen kulturer telte et nytt år fra når de kunne begynne å dyrke jorda på våren, andre tilknyttet årets gang til en tilbedelse av sola, og da var det naturlig å starte nyåret midt på vinteren, altså når sola snur.

Vår kalender er et kompromiss, en tilpassing av den romerske kalenderen. Det romerske nyåret var i månedskiftet februar/mars (antagelig da såkornet skulle sås i jorda). Dette er årsaken til at september har forstavelsen sept, som jo betyr sju (ember betyr måned), okto betyr åtte, nove betyr ni og deci betyr ti. Vår kalender er altså ulogisk i forhold til disse månedsnavnene, dette er klare spor etter romernes kalender. Andre spor er selvsagt månedsnavnene juli og august, oppkalt etter keiserne Julius Cæsar og Augustus. Romerne opererte opprinnelig med skuddmåneder på slutten av året, senere ble dette endret til en ekstra dag på slutten av hvert fjerde år (juliansk kalender). Dermed havnet skuddårsdagen på slutten av februar, som jo var årets siste måned for romerne.

Da den kristne abbeden Dionysius Exiguus (Dennis den lille) i året 526 bestemte seg for å lage en kristen tidsregning som erstatning for datidens romerske, så brukte han selve det romerske kalendersystemet uendret, men flyttet nyåret til månedskiftet desember/januar. Han skulle nok gjerne vridd kalenderen ei uke ekstra slik at julekvelden havnet som årets siste dag, men han valgte å ikke gjøre det for å øke sjangsene for at det kristne Italia skulle innføre den nye kalenderen. I tillegg regnet han seg tilbake til hvilket år han mente Jesus ble født, bl.a ved å sammenligne med romerske kilder. Romerne var grundige byråkrater og hadde holdt orden på både når kong Herodes døde (sentral i historen om vismenne fra østen, beskrevet i Matteusevangeliet) og når den første folketellingen i Judea ble gjennomført (sentral i Lukasevangeliet, det som kalles julevangeliet).

Dessuten er det ingen som sikkert vet akkurat når på året Jesus egentlig ble født (forutsatt at han var en reell person). Pluss at jødiske guttebarn ikke regnes som skikkelig født før de omskåret, og på den tiden skjedde det ca én uke etter fødselen (Jesus ble jo født som jøde, med jødiske foreldre). Så forutsatt at Jesus ble født på julekvelden var det ikke så helt ulogisk å sette starten på tidsregningens første år (år 1) ei uke senere. To år senere, i 528, ble den kristne tidsregningen innført. Den kristne tidsregningen er altså egentlig ikke et par tusen år gammel, slik det er vanlig å si, men "bare" ca femten hundre år.

Senere ble den nåværende gregorianske kalenderen innført, som har justert litt på skuddårsdagsystemet i forhold til det julianske, ved å unnlate skuddsårsdag for hele århundrer som ikke er delelig på 400. År 1900 var ikke delelig med 400 og derfor ikke et skuddår, mens 2000 var delelig med 400 og derfor et skuddår. Det gregorianske kalendersystemet ble innført i Danmark-Norge i året 1700.

tirsdag 2. august 2011

Mindre mellom himmel og jord enn andre steder

Det finnes en godt kjent myte/munnhell/ordtak som lyder: "Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder." Denne myten er usann. Det er langt mer både under beina våre og ute i verdensrommet enn i området mellom himmel og jord.

Det som er der mellom himmel og jord er selvsagt noen fugler og insekter, flaggermus, diverse flytyper og noen satelitter. Og noen skyer og noen andre værfenomener selvsagt. Og litt støv. Og det er omtrent det hele, punktum (dette kan se ut som det blir min korteste blogg hittil).

Setningen "det er mer mellom himmel og jord enn andre steder" brukes imidlertid ofte av religiøse og nyreligiøse som et "bevis" på at det må finnes en slags åndelig dimensjon i verden. Setningen brukes som et argument for at vitenskapen visstnok har digre huller, at vi fortsett ikke vet alt om alt, at ikke alt i verden kan måles og veies, at healing fungerer, at spøkelser finnes osv.

Men det er faktisk sånn at alt kan måles og veies. Selv tilsynelatende abstrakte begreper som lykke, stil og smak kan måles og veies. Det er imidlertid ikke alltid mulig å kjøpe ferdig måle- og veieutstyr for alt, men det betyr ikke at det er umulig å lage sånt utstyr.

På slutten av 70-tallet begynte noen forskere og ingeniører å konstruere verdens største og mest kompliserte maskin, en måle-/veiemaskin for de minste kjente byggeelementene i universet, selv om mange andre forskere og ingeniører hardnakket påstod at det ville være umulig å bygge en sånn maskin. Nå, et kvart århundre senere, er måleapparatet ferdig bygd, og det fungerer. Målemaskinen heter Large Hadron Collider, ofte forkortet LHC og den fyller en 27km lang sirkelformet tunell i Sveits. Men selv helt på slutten av byggeperioden, bare for et par år siden, etter å ha prøvd maskinen i noen få timer, så måtte man bygge om deler av maskinen. Man oppdaget rett og slett at det ypperste av dagens teknologi ikke var avansert nok.

Selv i dag representerer denne måle-/veiemaskinen det ypperste av det ypperste som er mulig å lage med dagens teknologi. Den kan bl.a registrere og veie såkalte kvarker. Atomene har som mange etter hvert har oppfattet en atomkjerne og utenfor der skyer med elektroner. Atomkjernene består av protoner og nøytoner. Fellesbetegnelsen for protoner og nøytoner er baryoner, og baryonene er én av de to hovedtypene av hadroner, som er oppbygd av kvarker. Så selv om atomene i seg selv er ufattelig små, så er kvarker enda ufattelig mye mindre. Denne typen elementærpartiklenes elemetærpartikler må man altså ha verdens største og mest avanserte maskin for å måle og veie. Men det er altså mulig, LHC er beviset på at alt er mulig.

På bakken, i jordsmonnet, i havet og faktisk ned gjennom jordskorpa finnes det ufattelige mengder livsformer. Altså på og nede i jord i begrepet himmel og jord. Og alt det fantastiske i verdensrommet/universet finnes utenfor himmel i begrepet himmel og jord.

Bare i den begrensede delen av universet som vi kan observere, det såkalte observérbare universet eller det kjente universet, så finnes det milliarder på milliarder med galakser, hver og én av dem er digre samlinger med millionvis på millionvis av solsystemer og enkeltstjerner, derfor kaller man ofte galaksene for stjernetåker.

Også alt dette er det mulig å måle og faktisk også å veie. Ved å måle bevegelsene til objektene i universet i forhold til naboobjekter kan man faktisk beregne hvor store og tunge de er. Man setter inn det man måler i en formel og vips får man ut et svar. Vel vel, kanskje ikke fullt så enkelt som vips, men det er altså mulig. Og det gjøres.

Nå har bloggen min blitt litt lengre, og poenget mitt har forhåpentligvis blitt litt klarere: Det er mindre mellom himmel og jord enn andre steder.