tirsdag 16. oktober 2012

Telefonterror som salgstaktikk?

Jeg mottar til stadighet oppringninger fra Trondheim Kraft AS (tlf 72 83 56 19), men de legger alltid på før jeg rekker å ta telefonen. Det er mulig de tror de skal klare å kapre meg som kunde med denne taktikken, men etter denne typen telefonterror gjennom flere dager i strekk, så kan de like gjerne forsøke å kysse seg selv bak.
>:-(

onsdag 26. september 2012

Pindia-pampistiko-pampibanon

Jeg har alltid hatt stor sans for ordkunstneren André Bjerke (1918-1985). Et av hans mange fantastiske dikt heter Bedrøvet fugl

En fugl som heter Pindia-
pampistiko-pampibanon,
har aldri bodd i India,
og aldri bodd i Libanon.
Den er av farge mørkegul,
og er en svært bedrøvet fugl

Den er nok svært tungsindig, ja,
men blir den aldri blid, da mon?
Nei, spør du hvorfor Pindia-
pampistiko-pampibanon
er så bedrøvet som den er,
så skal jeg gi deg svaret her.

Og svaret er at Pindia-
pampistiko-pampibanon,
som aldri sang i India 
og aldri fløy i Libanon,
den sørger som en fanget prins
fordi den slettes ikke fins!

Men hvorfor nettopp Libanon?
Og hvorfor nettopp India?
Og kan vi ikke si, da mon,
at vi har laget Pindia-
pampistiko-pampibanon?
Så får den sove godt i kveld
fordi den fins allikevel!

lørdag 1. september 2012

Fiat 1. september

Blåbilen min. Jeg kjøpte den i Stavanger mens jeg bodde i Oslo og solgte den som vrak da jeg bodde på Sørlandet til en kar i Haugesund som hadde tenkt å sette den i stand igjen. Men den er visst borte nå, BL 72154 finnes bl.a ikke i EU-kontrollregisteret lengre. Synd, for den var ganske unik, med blått karosseri og blått interiør. Og med Bertone-merker foran og bak. Jeg fikk produsert egne Revolution-felger til den, men de solgte jeg ikke, de ligger på vent på bedre tider. Kanskje jeg får lyst på en 1. september igjen en vakker dag?

Biltypen Fiat X1/9 ble lansert i 1972 og ble bygget ved Bertone-fabrikken til 1989, de siste 7 årene ble den solgt som Bertone X1/9 (min 80-modell var to år for gammel for å være en Bertone, så Bertone-merkene i front og hekk var egentlig litt fake).

Jeg synes fortsatt X1/9 er en cool bil, rett som det er søker jeg på nettet etter coole videoer eller bilder av lekre eksemplarer. Den er liten, trang, bråkete, italiensk, linjelekker, full av coole detaljer, hvorav takløsningen er noe av det cooleste: Et lite og lett plastskall som det tar ca 25 sekunder å løsne fra frontruteramma og targabøylen, snu taket nitti grader og smette det inn under det fremre bagasjelokket. Inkludert å åpne og lukke alle nødvendige dører og lokk. Jeg fikk en kompis til å ta tiden, både å ta av taket og sette det på igjen tok hver gang 25 sekunder pluss/minus et par sekunder.

Det fremre bagasjelokket? Det var to bagasjelokk på den, ett i hver ende av bilen. Motoren lå bak forsetene, det var kun forseter i bilen. Motorlokket var en svart gjennomhullet platebit mellom bakruta og det bakre bagasjelokket.

Og så hadde X1/9 lukelykter i fronten, eller vippelykter som noen kaller dem. Ypperlige til å blunke til damene med. Jeg har gjort det noen ganger og kun fått smil og vink tilbake. Jeg vokste opp på 70-tallet og da hadde de fleste coole bilene slike blunkelykter. Lamborghini. Ferrari. Matra. Lancia Stratos. Fiat X1/9. Pluss flere. De cooleste. X1/9 var én av de coole bilene med blunkelykter. Nå er denne typen lykter forbudt, nå skal lykter sitte fast. Urørlige. Ingen blunking i trafikken, takk!

Så det var mange luker/lokk på en X1/9. 2 bagasjelokk, 2 lukelykter, 2 dører, 1 avtagbart tak og 1 motorlokk. Alt i alt 8 luker. Teller man med tanklokket er man oppe i 9. Det er akkurat passe for en X1/9, ikke sant?

På italiensk ble den "Icsunonove" (ics-uno-nove). Racingbilfirmaet Dallara fikk Bertone til å designe en skjermbreddet versjon med plastkarosseri. Lav vekt. Racingunderstell. Med en råtrimmet motor på rundt 200 fyrrige italienske hingster gikk Dallara Icsunonove styggfort. Sjekk ut diverse videoer på YouTube, den lille midtmotorbilen biter seg fast i underlaget og ligger skinnflatt i svingene. Og hyler oppover smale og svingete bakkeløpløyper i høyt turtall.

Det har blitt sagt at hvis datidens Fiater hadde vært like gode som motorene, så hadde Fiat vært verdens beste biler. Men karosseriene var ofte lett rustangrepet allerede da bilene forlot fabrikken. Og elanlegget hadde som oftest altfor tynne ledninger til de store strømbrukerne som lykter og denslags. Noe som ga svakt lys og ledninger som smeltet før sikringene.

Så hvis jeg finner en fin, rustfri X1/9 en vakker dag, så skal den først rustbehandles etter alle kunstens regler. Deretter må jeg få broderen med på en oppgradering av ledningene til lyktene og denslags. Og så skal jeg montere mine spesialproduserte Revolutionfelger på den. De ventet jeg på i 12 uker etter at jeg bestilte de, bl.a fordi produsenten tok sommerferie og fordi de flyttet til nye lokaler etter sommerferien. Så hele den første sommeren kjørte blåbilen min på noen fæle felger som stod på bilen da jeg kjøpte den. Med relativt utslitte dekk, for spesialfelgene mine hadde en annen størrelse. Denne gangen ligger felgene klare til å monteres på med én gang.

onsdag 4. juli 2012

Bekreftet: Higgs-bosonet ER funnet!

Pressekonferansen fra CERN blir akkurat nå webcastet til hele verden og konklusjonen er klar med 5-sigma-sikkerhet (bedre enn 99,999999% sikkerhet). Et boson ER oppdaget, og det er mest sannsynlig Higgs-bosonet som er funnet (sagt på en vitenskaplig korrekt måte). I dagligtale betyr dettte i praksis at Higgs-bosonet ER funnet. Eller som forskerne selv har sagt i dag:
"We've got it!"

Les hva forskning.no skriver om dagens annonsering.

søndag 1. juli 2012

CERN: Higgs-bosonet er funnet

I følge en artikkel på Daily Mails nettavis i dag vil CERN på førstkommende onsdag annonsere at man nå med 99,99% sikkerhet har funnet Higgs-bosonet, den såkalte "gudepartikkelen".

Higgs-bosonet har vært regnet som den siste puslespillbrikken i den såkalte standardmodellen, et slags kart over alle kjente elementærpartikler og hvordan de henger sammen og samhandler med hverandre. Higgs-bosonet har vært nesten umulig å finne, faktisk var jakten på denne partikkelen selve hovedgrunnen til å bygge verdens største og mest avanserte maskin LHC, Large Hadron Collider.

Planleggingen av denne gigantiske akseleratoren ble påbegynt på begynnelsen av 80-tallet, byggingen startet i 1998 og LHC ble startet opp i 2008. Men etter en lekkasje av kjølevæske et par uker senere ble maskinen slått av, reparert og startet opp igjen for fullt i 2010. Og nå har altså denne supermaskinen funnet det den opprinnelig ble bygd for.

Coolt! :-)

Populærvitenskaplig oversikt over standardmodellen, inkludert Higgs-bosonet:


En påvisning av Higgs-bosonet regnes som en indirekte påvisning av det såkalte Higgs-feltet, og i følge standardmodellen er det de ulike elementærpartiklenes interaksjon med dette Higgs-feltet som avgjør hvor mye masse de har. Denne videoen klargjør forholdet på en forståelig måte:

onsdag 27. juni 2012

Xoçai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

Sjokolade 300x225Det har kommet nye typer sjokolade (Xoçai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.
Produksjon av sjokolade
Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden til Nidar.
Xoçai
En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xoçai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.
En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2&npsp;000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.
Kakaobønnen
Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.
Xoçai sier at de hopper over denne metoden for å ta vare på alle næringsstoffene. Samt at de bruker en patentert kaldpressemetode som er så hemmelig at ingenting kan fortelles om den. Ikke engang hvem som har patentet, eller hvem som lager den. Det finnes ingen informasjon om hvem det er som lager denne sjokoladen, patent-nr. eller noe mer om selve fremstillingen av sjokoladen. Det eneste jeg har fått vite er at den produseres i Belgia, eller Canada? De er visst ikke helt sikre de som selger denne sjokoladen, for jeg har fått opplyst begge land som produksjonsland. Ikke alle er så hemmelighetsfulle, se nettsidene til Nidar eller Kraft Foods for eksempler på hva produsentene av vanlig sjokolade forteller om sine metoder.
Varme
Selgerne av Xoçai sier at kakaobønnen ikke blir varmebehandlet i deres sjokolade og at dette gjøres for å bevare mest mulig næringsstoffer. Men kakaobønnen er som sagt veldig bitter. For å gjøre den mer spiselig og for å fjerne eventuelle farlige mikroorganismer blir kakaobønnen varmebehandlet i prosessen frem til ferdig sjokolade. Når selgerne sier at de ikke gjør det er det to ting jeg stiller spørsmål ved:
  1. Hvordan fjernes farlige mikroorganismer i Xoçai?
  2. Hvordan kan man lage sjokolade uten at massen blir varmet opp?
Ser man på sjokoladeprosessen ser man at det er mange steg fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Og noe av det siste er jo å forme selve sjokoladen, dette gjøres ved at sjokoladen er flytende og helles over i former. Og for å få den flytende må man varme opp sjokolademassen. Så om de utfører såkalt kaldpressing eller ikke spiller egentlig ingen rolle, for de som lager sjokolade må varme den opp før eller siden likevel.
Helsekakao2 no 300x274Sukker
En annen påstått helsefremmende ingrediens i denne sjokoladen er sukker. – Men sukker er jo ikke spesielt sunt. Det hevdes at i denne sjokoladen er det brukt et mye sunnere sukker. På helsekakao.no står det opplyst at man bruker krystaller fra rå sukkerrør juice, naturlig stevia (denne påstanden er i ettertid fjernet fra nettsiden. Se utklipp til høyre hvordan nettsiden så ut opprinnelig) og krystallinsk fruktose.
Krystaller fra rå sukkerrør juice er helt vanlig rå sukker, sagt på en fancy måte. Ikke noe sunnere enn vanlig uraffinert sukker. Faktisk så er det helt vanlig sukker.
Naturlig stevia er en plante som inneholder 300 ganger mer søtstoff enn vanlig sukker. I følge Mattilsynet er det ikke lov til å bruke dette sukkeret i Norge, grunnet helsefare.
Krystallinsk fruktose, det er det ingenting som heter, men fruktose i fast form kalles druesukker, og er heller ingen form for helsebringende sukker. I følge hjemmesiden til MXi i USA, har de ikke lov til å kalle sukkeret for noe annet enn sukker. Dette fordi det ikke er noe annet enn helt vanlig sukker. Ikke noe vidundermiddel der altså.
Antioksidanter
At antioksidanter er viktig er det ingen tvil om. Men det er ingen forskning som sier at du blir friskere jo mer antioksidanter du får i deg. (Se her hva Helsedirektoratet sier om antioksidanter). De forskjellige hjemmesidene som selger Xoçai viser til en mengde forskning ang. antioksidanter. Eksempelvis fra forskning.no. Studiene man viser til er forskning på antioksidanter og sjokolade generelt, ikke denne ene typen sjokolade spesielt. Studiene konkluderer heller ikke med at det er sunnere å spise sjokolade enn for eksempel frukt og grønnsaker [1], [2].
Faktisk sies det i nevnte studier at det er riktig at det finnes sunne stoffer i kakaobønnen, men man blir feit av å spise sjokolade, så å markedsføre dette som slankesjokolade er skikkelig skivebom.
Det hevdes også at for å få like mye antioksidanter som det er i denne sjokoladen, må du spise enorme mengder med frukt eller grønnsaker. Ser man imidlertid på en Bocca sjokolade kan man lese at den inneholder 3 millimol per 100 gram antioksidanter. Og overfører man det til en 6 grams sjokolade fra Xoçai, inneholder den 0,18 millimol antioksidanter. Så kan man se på antioksidantlisten utarbeidet av professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Listen viser at denne ene sjokoladebiten inneholder like mye antioksidanter som 10 druer.
Selgerne av Xoçai har også funnet ut hva dagsbehovet ditt er av antioksidanter, og det er tilfeldigvis det samme som innholdet i 3 sjokoladebiter fra Xoçai. Jeg har ikke funnet noe annet sted som sier noe om hvor mye antioksidanter du trenger hver dag. Bortsett fra hos de som selger denne sjokoladen da, men de vil jo ikke si noe om hvordan de har funnet ut det. Til sammenligning så sier Olympiatoppen at det ikke finnes entydig forskning som viser at det gir en helsegevinst å ta ekstra antioksidanter.
Helseeffekter
Så langt er det påvist at denne sjokoladen ikke inneholder noe som er mer sunt enn det som finnes i andre sjokolader, kjøpt i hvilken som helst butikk. Xoçai prøver ved hjelp av massiv markedsføring, flotte bilder, fancy forskning og udokumenterte påstander å påvirke mennesker til å tro at dette er et vidundermiddel. Noe det ikke er. Er du fremdeles ikke overbevist om at dette er sjokolade akkurat som alle andre, så har jeg sett på næringsinnholdet og ingrediensene i denne sjokoladen, og på ”vanlig” sjokolade. Innhold av energi, protein, karbohydrat, fett, fiber og fyllstoffer er tilnærmet likt for samtlige sjokolader jeg har funnet som har minst 70 % innhold av kakao. Den er til og med merket med advarsel til allergikere på akkurat samme måte som ”vanlige” sjokolader. Altså at den kan inneholde melk, spor av nøtter og hvete.
Fremdeles ikke noe vidundermiddel å spore. De har riktignok brukt både acaibær og blåbær for å øke (?) mengden av antioksidanter i sjokoladen. Som det tidligere er skrevet om på 10min.no så er det svært tvilsomt om dette gir noen helseeffekt. Innholdet av acaibær i pulverform uansett mindre enn 3%, og innholdet av blåbær er mindre enn 1%.
Markedsføring
Markedsføringen av denne sjokoladen går gjennom en pyramideformet organisasjon som kalles nettverksmarkedsføring (MLM). Kort fortalt går det ut på at en person verver venner og kjente inn i pyramiden, og han på toppen tjener grovt på det alle nedover i pyramiden legger igjen av penger på dyre abonnentsløsninger som er veien å gå for å få kjøpe denne påståtte helsesjokoladen. De som driver med dette har også fine og flotte hjemmesider, de holder kurs, foredrag og møter om produktet og hvordan du skal overbevise venner og kjente om at dette er det vidunderproduktet de hevder det er. De kan vise til masse artikler i forskningsforum, mange brukeruttalelser, og generelt bare positiv omtale av produktet. Men de kan ikke dokumentere en eneste påstand, i alle fall ikke slik loven krever. Som er gjennom vitenskaplige studier og tester.
Det er flere ting de ”glemmer” å nevne. For eksempel at denne sjokoladen ikke er lov å selge i Norge. I følge Mattilsynet er det ikke lov å selge produkter som inneholder stevia. Påstandene fremsatt i markedsføringen bryter også Legemiddellovens § 20 som sier: “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.
Markedsføringsloven brytes også. § 13 sier; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”
Kostnader
Denne sjokoladen er utrolig dyr. I butikken koster en Premium sjokolade fra Freia ca 20 kr. Det er for en plate på 100 gram. Xoçai koster ca kr 10,- for en plate på 6 gram. Det er en forskjell på 830% !! (20kr/100=0,2 kr per gram, 10kr/6=1,67 kr per gram, 1,67/0,2=8,35). Ettersom en bit koster kr 10,- vil det koste deg kr 30,- pr dag eller kr 900,- pr måned. De som pusher denne sjokoladen mener altså at det er en god ide å bruke 900 kroner pr. måned på sjokolade. Hver eneste måned hele året.
Konklusjon
Min konklusjon er at dette ikke er noe annet enn en helt vanlig ordinær sjokolade. Dog produsert på en hemmelig, mystisk måte, og inneholder forbudte og potensielt farlige stoffer. Den er grovt overpriset, har ingen positiv dokumentert effekt på helsen, er laget kun for å tjene penger på godtroende kunder og har overhodet ingen legende, slankende, forbedrende eller ytelsesøkende effekt. Markedsføringen bryter flere norske lover, i tillegg til flere europeiske.
Dette er en utspekulert og slem måte å selge et produkt på. Ved å love helbredende virkninger kan mennesker med alvorlig sykdommer tro at å kjøpe, og spise, denne sjokoladen vil de bli friske. Og dermed kan noen kanskje slutte med livsviktige medisiner til fordel for denne sjokoladen. Vil noen virkelig ha et liv på samvittigheten for noen få kroners skyld?
Men, er du glad i sjokolade. Og spiser det av den grunn sjokolade er laget for; nytelsens skyld. Ja da synes jeg du skal gå i butikken og kjøpe akkurat den sjokoladen du liker aller best. Ikke abonner på noe lureri en tante kommer og skal prakke på deg. Kjøp noe du vet hva er, som er nøye kontrollert, og som du kan spise når du vil. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst. Sjokolade gjør deg ikke friskere, raskere eller til et bedre menneske, men fy så godt det er ...

Det er også verdt å ta en titt på denne nettsiden. Her kan man lese om hvordan bakmennene bak MXi har vært innvolvert i flere konkurser og rettssaker fra tidligere MLM-selskap, flere av dem med svært lignende produkter som Xoçai.
Her kan man lese historien til en tidligere distributør: Why I quit Xoçai. Kan du gjøre det bedre enn ham? Les også The great chocolate rip-off. På denne nettsiden kan man lese om hvordan selskapet selv forklarer for sine deltakere at det nærmest er et pyramidespill.
Forbrukerombudet advarer mot produktet og sier at opplegget ligner pyramidesalg. Jeg minner med det samme om at den dokumenterte sjansen for å tape penger i et MLM-konsept er 99,95% for dem som deltar.
Oppdatert 26.11.2010: Ang. innholdet av stevia så gjelder dette et produkt fra MXi som ikke markedsføres i Norge.
Oppdatert 26.06.2012: Stevia ser nå ut til å bli godkjent av Mattilsynet likevel og kan nok snart selges lovlig også i Norge
Etter at denne teksten ble skrevet har også antioksidanter og måleverdien ORAC blitt ytterligere svekket som indikator på en matvares helseeffekt. Les gjerne denne nye bloggposten. Når den nye EU-forordningen trer i kraft 14. desember 2012 vil det være ulovlig å markedsføre Xoçai-sjokoladen med de påstander som brukes i dag.
Les også: 30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør

30 punkter du bør undersøke før du starter som Xoçai-distributør

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

Revet sjokolade 300x225Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg/MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.
Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xoçai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Antioksidanter
  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. ”the amount that is actually absorbed into the body is low”- i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidantkapasiteten i en matvare gjennom en laboratorietest (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the free-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivo that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tube experiments, cannot currently be applied to human biology.”Wikipedia
  4. Selv om sjokoladen skulle være rik på antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og grønnsaker slik det hevdes på mange nettsider. F.eks så leder grafikken på sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til å tro at 20 gram Xoçai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.
  5. Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte- og karsykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2).
  6. Det er ikke påvist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt på kroppen. Se for eksempel Cochrane Reviews rapport: No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases. Videre har flere studier vist at man ikke øker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter: ”Antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality”bmj.com
  7. Særlig flavonoider blir trukket frem som svært gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot: ”physiological evidence is not yet established (…), research(…) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.”
  8. European Food Safety Authority evaluerer på vegne av EU ulike påstander fremsatt i markedsføringen av ulike matvarer. I en rapport fra 2010 vedrørende påstander om antioksidanter heter det: ”The Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity/content and/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.”
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert ennå, så er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er nødvendig for å fastslå hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av høyt antioksidantinnhold. Slik markedsføringen av Xoçai fremstår i dag tar man tilsynelatende alt for lett på at forskningsmiljøet langt i fra har konkludert når det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som ”bevis” for at produktet virker overfor kundene.
Produksjonsmåte/patent
  1. Det nevnes på mange nettsider at MXi har en egen patent på måten sjokoladen fremstilles. Bl.a på sjokolade4you.no står det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forretningshemlighet. Mangelen på denne informasjonen leder meg til å tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da være rimelig å anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi prøver å skjule dette.
  2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet på teknologien/prosessen som benyttes?
  3. Hva er patentnummeret?
  4. Produktet Ombar ligner mistenkelig på Xoçai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?
  5. En av deltakerne i debatten på bloggen, Facit, påstår at patentet blir holdt av Côte d’Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig så skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kjøpt av en av de store produsentene. Det betyr da at påstandene på mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet, er uriktig.
Pris/distribusjon/MLM
  1. Det finnes alternative kakaoprodukter som er vesentlig billigere. På nettsiden til okosjokolade.no kan man kjøpe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 øre per gram. Til sammenligning koster Xoçai 1,67 kr per gram. Xoçai sjokoladen er 448% dyrere enn produktet fra okosjokolade. Da får man 100% ren vare uten at den er tynnet ut med acaibær og blåbær. På nettsiden til sanabona.no kan man få kjøpt 464 gram kaldpresset rå kakao til kr 189. Prisen her er 40 øre per gram. Altså er Xoçai-sjokoladen 410% dyrere. Produktet til Sanabona og Økosjokolade er også økologisk for dem som er opptatt av det.
  2. Ombar sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er også tilsatt acai og blåbær. Den er også laget av kakao behandlet på lav temperatur (kaldpresset?)
  3. 100 gram med eple har en ORAC-verdi på 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xoçai Power Squares har en ORAC-verdi på 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xoçai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes på flere nettsider?
  4. Produktet distribueres gjennom MLM-salg. I følge festtalene så skal MLM-distribusjon føre til et billigere produkt fordi du får levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoçai-sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir så sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de norske kundene. I tillegg skal 7 ledd i din "upline" ha prosenter av salget. Totalt 50% av prisen på varen blir fordelt på aktører som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gjør produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordinær butikkdistribusjon.
  5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til å tjene store penger. – For i det hele tatt å gå i null (altså at man får dekket sitt eget tvungne sjokoladekjøp, kostnader til f.eks markedsføring, nettsider og egen timelønn er ikke medtatt) må man verve 20 personer som kan stå under en i pyramiden. For å oppnå en brutto (!) månedslønn på 20 000 kr. må man å selge 364 esker med sjokolade i måneden til pyramiden under deg, i følge sjokoladenmin.no
  6. Sjansen for å gå med underskudd ved deltakelse i et MLM-konsept er 99,95%. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?
  7. For å tjene penger på å selge Xoçai må man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er på toppen av pyramiden som tjener penger på dette konseptet. MXi har eksistert i 5 år. Hvor i pyramiden er du om du går inn nå?
  8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no). Om man starter i dag med å selge sjokolade så har man altså 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. Høres det ut som en god forretningsidé?
  9. Nettsiden businessopportunitywatch.com gir MXi konseptet en rating på 2 av 10.
Påstander om helseeffekt

    Mereliv 300x287
  1. sjokosjokk.no kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sultfølelsen, tillater mer intens trening, diabetikervennlig, gir vektkontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet) og bedre tannhelse. På mereliv.no leser vi bl.a. at Xoçai hjelper blodårene, reduserer høyt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer fordøyelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.
  2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorrådgiver følgende: ”Det er i henhold til legemiddelloven § 20 ikke tillatt å markedsføre et produkt som ikke er legemiddel med påstander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder påstander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer høyt blodtrykk. Dette er eksempler på medisinske påstander og utsagn (A-påstander) som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.”
  3. Hvordan kan det være et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at ”sjokolade er mer effektivt enn populære sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.” (sjokosjokk.no)
  4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en påstand om helseeffekt i seg selv?
  5. På en rekke nettsider (bl.a. på sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter per dag. – Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.
  6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Hvor er Xoçai sin godkjenning? Hvorfor markedsføres sjokoladen med påstått helseeffekt uten godkjenning?
Dokumentasjon
På nettsidene til norske distributører kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne ”dokumentasjonen” er bl.a:
  1. Det vises til generell forskning på sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning på helseeffekten av Xoçai, og hvor mye bedre en evt. måtte være annen sjokolade.
  2. På forespørsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye ”dokumentasjon”. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsføringsmateriell eller fra Steve Warren som på ingen måte kan sies å være en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.
  3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsføring. Slik markedsføring er bevist svært effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til å tro at produktet har påvist helseeffekt. Om man skulle tro på alle brukerhistorier som fantes så ville alle religioner være sanne, vi ville vert omgitt av UFO’er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For å kunne dokumentere årsak/virkning må vitenskaplige studier gjøres der alle variabler tas høyde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter/konsepter der det ikke finnes vitenskaplige bevis.

Les også: Xoçai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

søndag 10. juni 2012

Alt stemmer

Godfølelsen. :-)

Jeg har definitivt blitt funnet av drømmedama mi. For det var hun som fant meg. Det var hun som ba om å få bli venn med meg på fjesboka. Det var hun som tok det første skrittet. Det var hun som ba meg ut på den første deiten. En sykkeldeit, midt i blinken for meg. Og nå er vi begge ganske sikre på at vi er de rette for hverandre. For alt det vi setter mest pris på har vi felles.

Og i går, mens vi satt i sofaen hennes, oppdaget vi noe morsomt:
Vi har nesten nøyaktig like store hender. Vi oppdaget det da vi foldet dem i hverandre. Det var nesten som om de to hendene tilhørte samme person. Håndflata mi er kun noen millimeter lengre, og hennes lillefingre er kun noen millimeter kortere enn mine. Fingrene mine er litt tykkere, og neglene mine er kortere klipt. Men bortsett fra det så det nesten ut som hendene våre var støpt i samme form, ledd for ledd var fire av fingrene på hver hånd nøyaktig like lange, på millimeteren. Vi ble helt fasinert over dette faktumet. Det var som om en eller annen universell lovmessighet hadde bestemt at disse hendene en dag skulle foldes i hverandre og at de derfor måtte passe til hverandre som hånd i hanske.

Jeg blir bare mer og mer sikker på at dette er den ultimate drømmedama mi. Full "match" på alle punkt. Rett og slett den man kaller "den rette". Dessverre tok det meg lang tid å finne henne, og så var det altså hun som fant meg. :-)

søndag 29. april 2012

Hvis jeg var ung igjen

Ungdomsskolebilde ca 1975 og russebilde 1979
Hvis jeg var ung igjen ville jeg sannsynligvis gjort de samme bommertene en gang til, for da hadde jeg ikke tenkt på framtiden, jeg ville jo vært "udødelig" igjen.

fredag 27. april 2012

Et nakkehårreiseøyeblikk

Lill Lindfors sang en gang at "musik skall byggas utav glädje". Og selv om det nok kan lages mye musikk med andre begrunnelser også, så er det noe eget når man merker at både musikere og publikum møtes i et helt elektrisk øyeblikk da absolutt alt stemmer. Da opplever man hvordan nakkehårene formelig reiser seg, enten man har nakkehår eller ikke. Og etterpå vet man at man har opplevd noe stort, et sjeldent øyeblikk.

Det øyeblikket jeg skriver om i dag skjedde på konsertstedet Ronnie Scott i 2007. Den berømte gitaristen Jeff Beck spilte Stevie Wonders melodi Cause We've Ended As Lovers.



Jeff Beck bød (som vanlig) på et helt nydelig elgitarspill, men legg merke til hva som skjer ved 1:25 i Youtube-videoen. Den unge kvinnelige elbassisten Tal Wilkenfeld (21) tar salen med storm med sin eminente bassolo. Selv Jeff Beck er tydelig begeistret og må ta en pause på flere takter før han samler seg og kan fortsette. Dette er et skikkelig nakkehårreiseøyeblikk.

Tal Wilkenfeld regnes i dag som en skikkelig superbassist, og har nå gitt ut flere album under eget navn, men før 2007-konserten var hun nesten helt ukjent. Øyeblikket vi får se i videoen var hennes egentlige gjennombrudd.

Og det er én av mine alltime-favoritter. Heldivis er dette øyeblikket utgitt på plate, og den plata har jeg. Selvsagt. :)

tirsdag 17. april 2012

Har AB Breivik et poeng?

Jeg vet at mange mener at selv om de avskyr og fordømmer Breiviks handlinger, så er de enige med ham i at den norske og europeiske kulturen står i fare for å brytes ned og bli "islamisert". Man krever derfor innstramminger i den norske innvandringspolitikken og rendyrking av det etnisk urnorske.

Jeg er uenig. La oss droppe det urnorske, det er på tide å komme seg videre.

Ser man stort på det er det helt absurd å prøve å tviholde på en sær nisseluekultur. Jorda er et ubetydelig rusk i universet, Norge utgjør mindre enn 1‰ av jordas befolkning. Vi bør heller legge verdens fellesregler i bunn og jobbe mot en jordisk fellesplattform. Norge bør slutte å være en sær bremsekloss i nord og i stedet jobbe mot å bli et foregangsland. Verden har allerede et felles grunnsyn som svært mange nasjoner er enige om, nemlig menneskerettighetene. Disse har nasjonen vår allerede godkjent og signert, nå gjenstår bare å gjennomføre det vi har signert.

Vi liker å tro at den norske kulturen og samfunnsmodellen er perfekt og uten skjønnehetsflekker, men spør man Amnesty International, så står Norge faktisk på lista over nasjoner som jevnlig bryter deler av menneskerettighetene. Bl.a bryter de norske varetektsreglene mot menneskerettighetene. Også Norges behandling av innvandrere bryter på mange punkter med FNs menneskerettighetserklæring. Måten vi definerer mennesker som "ulovlige" og behandler disse som "ikke-mennesker" er et gjennomført brudd på menneskerettighetene. Sånn sett er ikke Norge det spor bedre enn mange av de islamske nasjonene som Breivik hater.

Så i stedet for å dra nisselua enda lengre ned over hodet, så bør vi heller modernisere og globalisere det norske samfunnet. I stedet for å hegne om det etnisk norske bør vi strebe etter det idealsamfunnet verden snart bør komme fram til for å bevare menneskeheten og planeten vi bor påog er helt avhengige av.

En av nasjonenene vi bør studere grundig i denne prosessen er Canada, der alle de ulike kulturene likestilles og gis rom for videre utvikling innenfor nasjonens fellesregler. Canada er et multikulturelt samfunn som faktisk fungerer. Alle kulturer får statstilskudd for dyrke egne kulturuttrykk, forutsatt at man anerkjenner nasjonens fellesregler og dessuten inviterer resten av samfunnet til å observere og delta i deres kulturelle markeringer. Men denne multikulturen fører ikke til mer kriminalitet, slik mange nasjonalister hevder vil bli resultatet av multikultursamfunnet. Selv om våpentettheten er like stor i Canada som i USA, og selv om Canada ikke har dødsstraff, så er kriminalitetsstatistikken inkludert antall drap blant verdens aller laveste.

En annen modell vi bør studere er det bristiske helsevesenet. Det er gratis for absolutt alle som befinner seg på britisk jord, uansett. Selv de som ferierer der eller søker om opphold der har denne retten. Ja, selv de papirløse har faktisk denne rettigheten i det britiske samfunnet. Ordningen har flere ganger vært vurdert i det britiske Parlamentet, bl.a fordi det slett ikke er uvanlig at utlendinger med alvorlige sykdommer oppsøker det britiske helsevesnet i forbindelse med ferie, og får utført dyre operasjoner og behandlinger uten å måtte betale for det. Men Parlamentets konklusjon har hver gang blitt at fordi ordningen regnes som svært grunnleggende for den egne befolkningen, så må den såkalte helseturismen regnes som en akseptabel bivirkning. Så når nordmenn ferierer i resten av EU, så må vi skaffe oss et europeisk helsepass for å sikre oss hvis vi trenger medisinsk behandling, men hvis ferieturen går til de britiske øyene, så er dette helsepasset helt unødvendig.

Jeg sier ikke at vi må kopiere den britiske helsevesenmodellen, men at vi må studere grunnsynet i denne modellen. Grunnsynet er at absolutt alle mennesker på britisk jord, uansett hvorfor de er der og hvilke papirer de har eller ikke har, er å regne som fullverdige mennesker med fulle menneskerettigheter.

Hvis vi skal ha håp om å skape et samfunn basert på en bærekraftig global fellesplattform så er et slikt inkluderende menneskesyn absolutt nødvendig. Og hvis vi skal ha håp om å skape et fellesjordisk samfunn, så må vi anerkjenne og tillate multikulturelle modeller som den kanadiske. Hvis denne globaliserte multikulturelle samfunnsmodellen jeg her skisserer bryter med den urnorske nisseluekulturen så bør nisseluekulturen vike.

torsdag 1. mars 2012

Bursdag 30. februar

I 1712 hadde februar 30 dager, i Sverige.

Danmark, Norge og noen andre land byttet fra den julianske kalenderen til den gregorianske kalenderen i 1700, ved å hoppe rett fra 18. februar til 1. mars. Den julianske kalenderen hadde nemlig ikke unntakets unntak med at hele hundreår som ikke er delelig med 400 ikke var skuddår.

Men i Sverige bestemte de seg for å foreta en gradvis overgang ved å sløyfe alle skuddårsdagene fram til 1740. Og det hadde nok fungert hvis det ikke var for at Sverige akkurat på starten av 1700-tallet var opptatt med helt andre ting, nemlig krig. Så de husket å sløyfe skuddårsdagen i 1700, men glemte det i 1704 og 1708. Dermed var kalenderen i Sverige i utakt med alle andre land, og svenskekongen skar i gjennom og bestemte at de skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. For å få til det ga de 1712 en ekstra skuddårsdag, 30. februar.

Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars.

Historien sier dog ingenting om hva som skjedde med de stakkarene som ble født 30. februar 1712 og som aldri hele livet kunne feire den egentlige bursdagen sin ...

tirsdag 14. februar 2012

Trønderbamseklem™ til alle damer


I anledning dagen i dag, valentinsdagen, så tildeler jeg hermed min helt spesielle trønderbamseklem™ til enhver dame som titter innom og legger inn en kommentar. :)

Jeg har blitt fortalt at i Finland kalles denne dagen Alle venners dag. Til dere som kan finsk har jeg derfor en "hemmelig" tilleggshilsen:
Hyvää Ystävänpäivää! Rakkaus te kaikille.

Kos dere, damer! :)

søndag 5. februar 2012

Søndagslykke


Minus ni



pluss nitten



teen er varm


og Bagheera


ligger på fanget

fredag 20. januar 2012

Når sola går ned


Mist ikke håpet

Når sola går ned

kommer stjernene fram



Vi som har opplevd

nattens magiske punktlysteppe

har en rikere dybde i livet

enn de som kun

har levd i solskinn

torsdag 19. januar 2012

Palmeolje, usunt og miljøødeleggende

I følge Framtiden i våre hender er den norske påleggsprodusenten Mills den største importøren av den omstridte palmeoljen til Norge. Mills bruker om lag 7000 tonn råvarer som er utvunnet fra den omstridte oljen, i bl.a majones, kaviar og andre pålegg. I produktenes innholdsdeklarasjoner står palmeoljen som uspesifisert "vegetabilsk fett" eller "vegetabilsk olje".

Mills kjøper palmeoljen fra det svenske selskapet AAK, som nekter å oppgi om deres palmeolje er produsert bærekraftig eller ikke. AAK hevder selvsagt at all deres olje er produsert bærekraftig, men nekter samtidig å redegjøre for 486 av sine 487 leverandører.

Palmeolje brukes i mange billigprodukter, som billig snacks, godteri, "evigvarende" kjeks og kaker, gratenger og altså også i diverse fettholdige påleggsvarer som f.eks majones og kaviar. Et sted mellom 10 og 50% av varene i de norske butikkhyllene inneholder palmeolje. 11 000 tonn palmeolje finner veien inn i Norge hvert år, og hele 2/3 av dette ender altså hos Mills Norge.

De fleste palmeoljeplantasjer er ikke anlagt bærekraftig. De ikke-bærekraftige palmeoljeplantasjene anlegges ved å rydde regnskog, brenne av jorda og plante palmeoljeplanter. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Regnskogen som ryddes er bl.a de siste gjenværende leveområdene for den utrydningstruede menneskeapearten orangutang. De voksne apene drepes og apeungene som overlever selges som kjæledyr. I disse regnskogene bor også noen av verdens siste urfolk, som ved opprettelsen av plantasjene blir tvangsflyttet.

Gjennom regnskogsfondet gir Norge hver år flere milliarder kroner til arbeidet med å hindre avskoging i regnskogsbeltet. Når vi forbrukere kjøper matvarer som inneholder palmeolje (som altså ofte oppgis som uspesifisert "vegetabilsk fett" i innholdsdeklarasjonen), så støtter vi derfor indirekte avskogingen i regnskogsbeltet og utryddelsen av orangutangene.

Palmeolje er dessuten en ganske usunn matolje, med høyt innhold av mettede fettsyrer noe som bl.a er årsaken til høye nivåer av usunt kolestrol. Den eneste grunnen til at palmeolje brukes av mange matvareprodusenter er at den er billig. At den er billig skyldes først og fremst hvor og hvordan oljen blir produsert.

Mange internasjonale organisasjoner jobber derfor for å forby bruken av palmeolje. Selv har jeg forsøkt å unngå matvarer som inneholder palmeolje eller uspesifisert "vegetabilsk fett" i flere år nå, og nå oppfordrer jeg mine lesere om å gjøre det samme.

onsdag 18. januar 2012

De egentlige stjernetegnene

Stjernetegnene i astrologien dekker hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som selv har sett litt på stjernehimmelen med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernebildene på himmelen sjelden er like store.

Så hvor store er de egentlige stjernebildene i ekliptikken (jordbaneplanet) og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på reelle astronomiske observasjoner (datoene fra astrologiske tabeller i parantes):



Vannmannen (Aquarius), 16. febr. - 11. mars (20. jan. - 18. febr.)

Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. febr. - 19. mars)

Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)

Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)

Tvillingene (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni)

Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. aug. (21. juni - 21. juli)

Løven (Leo), 10. aug. - 16. sept. (22. juli - 22. aug.)

Jomfruen (Virgo), 16. sept. - 30. okt. (23. aug. - 22. sept.)

Vekten (Libra), 30. okt. - 20. nov. (23. sept. - 22. okt.)

Skorpionen (Scorpio), 20. nov. - 29. nov. (23. okt. - 21. nov.)

Slangebæreren (Ophiuchus), 29. nov. - 17. des.
- (Slangebæreren finnes ikke i astrologiens tabeller)
Skytten (Sagittarius), 17. des. - 20. jan. (22. nov.- 20. des.)

Steinbukken (Capricorn), 20. jan. - 16. febr. (21. des. - 19. jan.)



Astrologi kan nok være en morsom selskapslek for de som liker sånt, men det er altså ikke basert på vitenskap og reelle observasjoner av stjernehimmelen, men kun på kunstferdige tabeller som egentlig ikke bryr seg det døyt om hva som egentlig skjer på stjernehimmelen. Selv stjernebildene er altså feil.

Planeter og stjernebilder har ingen påvirkning på Jorda eller oss som bor her, det finnes ingen stråler eller krefter som f.eks endres vesentlig når en planet eller en tilsynelatende samling stjerner kommer opp over horisonten. Selv tyngdekreftene fra disse objektene er ikke målbare fra jordoverflaten selv med de mest fintfølende instrumentene som er konstruert. Og i hvert fall ikke på så små objekter som mennesker.

Selv månens tyngdekraftpåvirking er ikke målbar på mennesker på Jorda. Store objekter som Jorda selv og verdenshavene blir selvsagt påvirket av månen og av sola (flo og fjære), mens naboplaneter som Venus og Mars ikke gir noen utslag på noe som helst på Jorda. Tyngdekraften er en svært svak naturkraft, som dessuten svekkes med avstanden. Når du løfter en kopp fra bordet så overvinner du tyngdekraften fra hele Jorda, selv om Jorda er helt nære.

Den elektromagnetiske kraften, som vi bl.a kjenner fra magneter og elektriske motorer er mye sterkere på nært hold, men denne svekkes langt mer av avstander. Selv ikke verdens kraftigst tenkbare elektromagnet på Jorda ville hatt noen virkning på et jernstykke på månen.

Konklusjon
Å ta betalt for å stille astrologiske horoskoper og samtidig hevde at disse horoskopene representerer en eller flere sannheter, må derfor regnes som ren svindel.

søndag 8. januar 2012

Delelåning på tvers av bilmerker

Jeg leste nettopp et intervju med Lamborghini Miura-designeren Marcello Gandini (som var sjefdesigner hos Bertone på den tiden), og han avslørte at en av grunnene til at Miuras frontlykter fikk øyebryn (se bildet), var det faktum at lyktene egentlig var plukket fra Fiat 850 Spider, en bil som Bertone (ved daværende sjefsdesigner Giugiaro) både hadde designet og produserte for Fiat. Øyelokkene var et designgrep for å kamuflere lyktenes (billige) opphav.

Dette med å gjenbruke deler fra mer masseproduserte biler er noe som både Bertone og andre produsenter har gjort i stort monn. De utvendige dørhåndtakene og utløserhendelen til motorluke/bakre bagasjeromsluke på Fiat X1/9 (Gandini-design produsert av Bertone) også ble brukt i biler som Lancia Stratos, Lamborghini Jalpa, Ferrari/Dino 308 GT4, Maserati Khamsin og noen andre dyrgriper. Noe annet jeg fant ut nå nylig var at Lotus Esprit serie 1 faktisk brukte baklyktene til Fiat X1/9, og baklyktene til 60-tallets Lotus Europa var plukket fra Lancia Flavia. Frontlyktene på Lotus 7/Caterham Seven er de samme som satt på gråtasstraktoren (Massey Fergusson). Frontlyktene på Matra Bagheera var plukket fra Renault 12, bortsett fra lukemekanismen, som var Matras egen. Frontlyktene på den kileformede 3-hjulingen Bond Bug var hentet fra Fiat 127 og frontlyktene på Lotus Elise serie 1 var hentet fra Renault 4, inkludert de konvekse lykteglassene. Frontlyktene på Morgan Aero var plukket fra VW New Beetle, men lyktene hadde byttet side, det er derfor lyktene på Morgan Aero vender innover mot grillen.

Eksemplene på dette delelånefenomenet er utallige. Både på ytre og indre smådeler og selvsagt motorer/girkasser. Og altså ofte på tvers av bilmerker og produksjonsland. Alle som driver med restaurering av gamle biler er oppmerksomme på dette, for selv om originaldeler ofte er umulige å få tak i, så kan det hende at delene finnes i andre bilmiljø og fra andre deleleverandører.

Og nå utfordrer jeg mine bilinteresserte lesere:
Nevn flere eksempler på delelåning på tvers av bilmerker og produksjonsland, og da tenker jeg kun på deler utenpå og i interiøret, altså ikke mekaniske deler som motor/girkasse.

lørdag 7. januar 2012

CO2-rensing på den glupe måten

Det finnes to måter å fjerne CO2 fra naturgass på. Etter forbrenning, som er den tradisjonelle metoden, og som er den metoden Stoltenbeg-regjeringens "månelandingsprosjekt" på Mongstad er basert på. Dette krever et digert og kostbart røykrenseanlegg på slutten av gasskraftverket. Renseanlegget på Mongstad er kostnadsberegnet til 25 milliarder kroner. Og det kan kun fjerne ca 80% av CO2-innholdet i avgassene. Dessuten øker brenselbehovet i anlegget med opptil 40%, så noe av vinningen går opp i spinningen. Anleggskostnadene på et gasskraftverk med denne typen CO2-rensing øker til nesten det dobbelte av et gasskraftverk uten CO2-rensing.

Men norske forskere ved NTNU/Sintef og UiO er nå i ferd med å utvikle en annen og mye glupere metode for rensing av naturgass, og de gjør det før forbrenning. Effektiviteten er nær 100%. 

Før forbrenning, går det an da? Jepp. Naturgass er nemlig i bunn og grunn samme typen stoff som olje, bensin, diesel osv, nemlig hydrokarboner. Og hva består hydrokarboner av? Jo, nettopp, bestanddelene er som betegnelsen avslører hydrogen og karbon.

Metoden går rett og slett ut på at man lager et kjeramisk mebran som kun slipper protoner (hydrogenkjerner) gjennom, og så elektroner da, som jo er enda mindre. Når protonene og elektronene kommer ut på den andre siden av membranet danner disse hydrogenkjernene og elektronene gassen hydrogen. For å få i gang prosessen må hydrokarbonet blandes med vann og varmes opp til ca 800 °C. Det som er igjen på innsiden av membranet når hydrogenet har trukket gjennom membranet er karbonet fra hydrokarbonet (naturgassen) og oksygenet fra vannet, noe som faktisk blir CO2, som så kan pumpes ned i brønnen der naturgassen var tidligere. De norske forskerne har foreløpig kun laget 1 cm² av membranet, men regner med å lage stoffet i større skala de nærmeste 3-5 årene.

Forskerne ser for seg at hele prosessen skjer ute på produksjonsplattformen, man kan til og med sette et hydrogendrevet kraftverk der, som produserer strøm ved å brenne hydrogen i en gassturbin eller reagere hydrogenet gjennom en brenselcelle. Utslippet er i begge tilfeller rent vann. I stedet for en gassledning inn til land legger man da i stedet en strømkabel. Enkelt og greit.

For oss som er interessert i biler ser vi imidlertid en annen løsning, nemlig at hydrogengassen føres til land og siden kan brukes i bilene våre. Forresten, nevte jeg at all petroleum (jordolje) egentlig er hydrokarboner? Jepp, i prinsippet kan det nye membranet også brukes på olje og oljeprodukter.

For å ta den helt ut kunne man tenke seg at man fyller vanlig bensin/diesel og vann på bilens tank, og at skillemebranet sitter i bilen og får ut hydrogen, som så driver bilen framover enten ved at hydrogenet brukes i en forbrenningsmotor eller i en brenselcelle som gir strøm til en elmotor. Hva skulle fordelen med et sånt system være? Jo, hydrogen er vanskelig å lagre i tilstrekkelige megder til bruk i biler, bensin og diesel inneholder langt mer energi per liter tank enn det er mulig å oppnå med komprimering eller nedkjøling av hydrogen. Så forutsatt at kjeramermembranet ikke er for digert og tungt, så kunne man kanskje spare vekt ved å gjøre skilleprosessen i bilen etterhvert som man trenger hydrogen.

CO2-en kan etterpå f.eks blandes i vann (som kullsyre i brus) og returneres til fyllestasjonen når man fyller nye hydrokarboner og nytt vann på bilens tanker. Kanskje. Jeg er verken en kjemiker eller forsker. Men jeg synes denne membranteknologien er spennende.